Som nevnt i en annen blogg-post, har jeg skrensa med bil så mye som absolutt mulig, på det verste var det vel i grenseland på lovlighet, så før man mista både bil og førerett, måtte jeg finne en måte å gjøre dette litt mer kontrollert, så gikk jeg til anskaffelse av en gammal taxi av merket Nissan Laurel. Kilometertelleren hadde stoppet på 475.000 kilometer, men en tidligere eier mente den var gått 500.000 km 8 år tidligere, så hvor langt den var gått er litt usikkert. Eneste som var sikkert var at dette ville egne seg i skrens på bane! Designen var ferdig før bilen ble kjøpt inn:
Bilen…
Bilen ble ribbet i alle bauer og kanter og all vekt som ikke trengs ble fjernet.
Måtte leite rundt og finne deler som kunne passe, for i 2008 var det INGEN vest for Hiroshima som brukte Laurel til noe annet enn taxi eller behagelige kjøreturer. Så da var det å finne ut av hva som kan passe, prøving og feiling og litt hjemmemekk.
Hadde heldigvis en Skylinemotor i Patrolen jeg brukte på tida, så da fikk den dieselmotor i bytte…
Letting av ekstravekt.
Burbygging
Med god hjelp fra gode venner brukte vi i hovedsak 3 måneder på å få bilen fra skall til ferdig, baneklar driftebil og stilte på ‘licenceday’ i mai. Det gikk jo ikke helt i boks:
Men det gikk seg til litt etter hvert, måtte bare lære meg bilen å kjenne. Rakk ikke å prøvekjøre bilen før avreise, så testing ble gjort på banen. Fikk laget en liten film fra den helgen.
Ble mye kjøring i de neste 2 sesongene, men klarte ikke helt å få det til. Noe manglet i understellet og noe i motoren ville aldri helt bli med. Men klarte allikevel stort sett å havne innenfor top 10 i de løpene jeg fikk med meg.
Prøver å få bilen i orden til sesongen igjen, har et håp om å få kjørt litt igjen og dratt bilen med på utstillinger og oppvisninger. Kanskje man skulle ha starta en Crowdfunding på denne og? Kunne det ha vært noe? Dagali er alltid gøy! Vil opp igjen!
#Bilcrossfrue 